Din guide til Europas vakreste land

Webby!s Italia-guide - tips om italiensk mat, hotell, severdigheter, shopping, uteliv og mye mer.

Politikk - Italia

http://italia.webby.no/db/fileupload/montecitorio.jpgItalias formelle navn er Repubblica Italiana, og er det man kaller en parlamentarisk republikk. Ved samlingen i 1861 ble landet monarki, men i en folkeavstemning i 1946 valgte man republikk. Grunnloven slik den stort sett er i dag trådte i kraft i 1948.

Statens øverste posisjon er presidenten (Presidente della Repubblica), som kan ha politisk innflytelse gitt sin rett til å kalle nyvalg og oppløse parlamentet. Han velges av en samlet folkeforsamling og regionale folkevalgte for en periode på 7 år. Dagens president heter Giorgio Napolitano.

Den italienske folkeforsamlingen er delt i to grener, i et ”perfekt tokammersystem”. En lov må vedtas i nøyaktig samme ordlyd i både deputertkammeret (Camera dei deputati) og sentatet (Senato). Representantene til begge kamrene sitter i 5 år. Deputertkammeret har 630 medlemmer, mens Senatet har per i dag 323 medlemmer. Det har lenge vært ønske om å løse opp i problemene som systemet skaper ved å senke antallet folkevalgte, endre valgloven og gi en ny maktbalanse mellom kamrene. Denne debatten pågår fortsatt.

Valgsystemet er også gjenstand for strid, og debatten står gjerne mellom tilhengere av flertallssystem og proporsjonal ordning. For å gi mer handlekraftige regjeringer har mange yttret ønske om flertallspremie til koalisjonen eller partiet som vinner valget. Etter 1999 kan italienere bosatt i utlandet stemme på egne kandidater.

Regjeringen ledes av statministeren ”Presidente del Consiglio”, som i økende grad utpekes av koalisjoner før valgene. Det er likevel formelt sett presidenten som utpeker denne etter å ha konsultert med partier og koalisjoner. Regjeringen må eksplisitt få tillit fra folkeforsamlingen før den kan tre i kraft.

En domstol, Corte costituzionale, overvåker at grunnloven respekteres av politikerne i deres lovgivning.

Rent administrativt er landet delt inn i 20 regioner, hvorav 5 har utvidet selvstyre (Statuto speciale) på grunn av historiske, språklige eller territoriale særegenheter.

Mange av problemene knyttet til de italienske statlige institusjonene har sine røtter i tiden etter fascismen, hvor man ønsket å hindre at den utøvende makt fikk dominere. Senere bidro den kalde krigen og splittelsen mellom kommunister og antikommunister til at det ikke ble enighet om viktige endringer i valgsystem, grunnlov og maktfordeling.

Partisystemet er fragmentert, med få partier som kan samle mange stemmer. På begge sider av ventre-høyreaksen forsøker man imidlertid å samle partier til større enheter, og blant disse har mange idealer om bipolarisme. Det trekkes ofte frem at landet har hatt mange regjeringer i etterkrigstiden, nettopp på grunn av små partier i vippeposisjon.

Italia ble med i Nato i 1949, og var en av grunnleggerne til det som senere ble EU i 1957. Landet ble med i FN i 1955. Utenrikspolitisk har man forsøkt å balansere mellom USA, EU og middelhavsområdet (spesielt de arabiske statene Lybia og Tunis).

Er du interessert i italiensk politikk kan vi anbefale disse nettsidene:

ItalienskPolitikk.no

CittadinoLex (bare på italiensk)

Economist

Centro Einaudi



Finn et perfekt hotell i Italia

Gjennom det anerkjente hotellbyrået Hotell.no kan vi nå tilby hotell i alle prisklasser, fra vandrerhjem til luksushotell. Søk og bestill her:




Sponsede lenker

Mer reisestoff

Regn om valuta


Privacy Policy